Helt siden 1994 har hardhausene fra Lamb of God turnert over hele verden med sin teknisk briljante, men røffe tungmetall. Gruppas kompromissløse album ”Resolution” ble sluppet i januar, til glede for millioner av forventningsfulle metallhuer. At forventningene ble innfridd, er både fansen, kritikerne og Billboard-lista enige om. Vi slo av en prat med bassist John Campbell, som mener bandet aldri har vært bedre.
Dere har allerede spilt i Norge flere ganger, blant annet på Hove i 2007. Husker du noe fra den første Hovefestivalen?
Ah, 2007. Her er vi, fem år senere. Jeg husker ikke mye, bortsett fra en hendelse med Amy Winehouse på 7-Eleven. Men man skal ikke snakke stygt om de døde…
Musikken deres sammenliknes ofte med det smått legendariske bandet Pantera. Er det smigrende å bli målt opp mot et slikt band, eller ønsker dere å bli anerkjent for det dere gjør?
Både og. Det er definitivt veldig smigrende å bli sammenliknet med et så fantastisk band som Pantera, men jeg synes det er like mange forskjeller som likheter mellom oss. Noen ganger blir man litt lei av at det konstant blir snakket om, uten at man kan klage på det. Jeg tror at etter hvert som vi gir ut flere og flere gode plater, etablerer vi oss som et veldig godt band med veldig godt materiale, og med hvert album sementerer vi oss som en egen entitet – selv om vi sannsynligvis alltid vil forbindes med Pantera.
“Resolution”, deres siste album, har blitt veldig godt mottatt. Hva skiller denne fra tidligere plater?
Vel, vi har bare blitt mye bedre. Vi har konstant pushet oss selv til å bli bedre musikere, bedre utøvere, bedre artister. Alle band sier dette etter enhver ny plate, men jeg føler virkelig at dette er vårt beste album noensinne. Jeg synes Randys (vokalisten, journ.anm.) opptreden på denne plata er det beste han har gjort på veldig lenge.
Bandnavnet deres er et av mange kallenavn på Jesus Kristus, og tidligere het dere ”Burn the Priest”. Har dere et anti-religiøst budskap?
Jeg vil ikke si vi har et direkte anti-religiøst budskap; det har blitt tonet ned. Black Sabbath må nok ta skylda for den anti-religiøse billedbruken i heavy metal. For meg var navnet ”Burn the Priest” den ultimate anti-religiøse erklæringen, men da vi kalte oss det, trodde folk vi var satanister og avskrev oss som gruppe. Vi var ikke komfortable med å bli satt i bås og dømt, før musikken engang hadde blitt hørt. Det er morsomt at du kaller det ”et kallenavn for Jesus”, det er ganske uformelt når du snakker om fyren, ikke sant? Jeg synes navnet ”Lamb of God” er potensielt enda mer blasfemisk og støtende enn ”Burn the Priest”.
Så dere er ikke en religiøs gjeng?
Folk identifiserer seg selv og sine forhold med ulike spirituelle vesener på sine egne måter. Som en gruppe har vi forskjellige ideer om religion og spiritualitet. Jeg kan bare snakke for meg selv og si at jeg definitivt er mer på den ateistiske siden.
Noen av tekstene deres har ganske klare politiske undertoner. Hvor viktig er politikk for Lamb of God?
Det har fått mindre betydning på de siste platene våre. Det var veldig frustrerende å se hva regjeringen vår gjorde under George W. Bush, så vi skrev en god del politiske sanger da han var president i USA. Politikk er veldig viktig for oss, selv om jeg må innrømme at jeg har blitt litt mer apatisk med alderen. Men du får de lederne du fortjener; hvis man ikke deltar på noen måte, vil en udugelig regjering bli en av konsekvensene.
Som familiemenn, hvordan er det å være borte fra hjemmet når dere er på turné?
Det er vanskelig. Byrden er størst for konene våre, som er aleneforeldre i flere uker om gangen. Men det emosjonelle stresset som medfølger å være borte fra barna sine, og å ikke være i stand til å hjelpe familien er vanskelig. Det er sannsynligvis den vanskeligste delen av jobben vår.
Hva synes du om den norske metallscenen? Noen band du beundrer?
Å, du spør du nok feil fyr, for jeg hører ikke mye på heavy metal.
Hva hører du på, da?
Jeg hater å innrømme at det siste jeg har begynt å høre på er Die Antwoord, den sør-afrikanske hip hop-gruppa. Men vanligvis er det rock som gjelder; det svenske bandet Graveyard – jeg har hørt en del på det siste albumet deres.
På tampen, noe du vil si til fansen?
Vi gleder oss veldig til å komme tilbake til Norge! Vi kommer til å starte den neste etappen av turneen i India og jobbe oss nordover derfra. Det vil bli en spennende reise for oss, og det er alltid stas å komme til Norge fordi det er litt mer sivilisert enn andre deler av Europa.
