|
|
|
|
|
| ///
ÅRETS FESTIVALKUNSTNER KLAR!
|
Fredrik Raddum slimer ned festivalen!!!
|
Det er en stor ære å kunne presentere årets festivalkunstner, dere. En kar som kommer til å gjøre Hove 2010 til en uforglemmelig opplevelse. Tro oss! For da Kari fra kunstavdelinga vår ringte å fortalte at det er Fredrik Raddum som skal pirre våre sanser på Hove i år, gikk det nemlig et stille sus gjennom web-redaksjonen. "Perfekt!" tenkte vi. Endelig en kunstner som ikke tar seg selv eller kunsten sin så altfor høytidelig, en kunstner som lager spektakulære saker du hverken trenger hovedfag eller studielån for å ha glede av. Inspirerende greier...
Fredrik Raddum er for tiden en av Norges aller mest populære skulptører og at han vil stille ut på Hove er i seg selv en liten ære. Kanskje er det fordi han selv digger å rølpe på festival? Eller er det fordi han fortsatt angrer bittert på å ha gått glipp av Beck på Hove i forifjor? Vi måtte ta en prat med ham....
Du har akkurat vært i Kina. Kult! Hva gjorde du egentlig der?
– Jeg har jobbet med tingene som skal til Hove. Der borte kan man nemlig jobbe med ting i stor size, noe som det ikke er like tilrettelagt for her hjemme. Jeg har jo jobbet en del med plast før, men aldri noe så stort som dette her.
Ai. Hvor stort snakker vi egentlig? Hvordan går du fram når du lager Hovekunsten da?
– Jeg modellerer den her hjemme og støper den i gips før jeg sender den til Kina. Der borte forstørrer de gipsmodellen min og støper den i plast. Så sender de den tilbake hit i store containere som jeg håper er her til midten av juni.
På tide å lette litt på sløret... Hva er det egentlig skal stille ut på Hove?
– Litt av hvert egentlig. Det blir et stort spøkelse som skal stå midt ute på fotballbanen. Det er laget i stål og lekker slimete ondskap hehe... Den handler vel litt om forholdet mitt til fotball, som du kanskje skjønner er jeg ingen fantast! Ellers har jeg laget et 6 meter høyt plastikktre som tar av som en rakett. Med røyksky og det hele! Og så blir det en del andre mindre skulpturer rundt omkring på området.
La oss håpe at de får stå i fred...
– Ja, det er vel kanskje et problem at alle har lyst til å ta med seg ting i teltet... Det er derfor jeg lager store ting og så får jeg heller sette flere småskulpturer rundt om i barene og sånt. Du vet aldri hva folk finner på etter en kasse med øl...
Du har kanskje selv vært mye på festival?
– Ja, jeg rølpa på Roskilde i mange år... Så jeg vet hvordan det er!
Kunsten din skiller seg ut ved at den er iøynefallende og ikke minst morsom. Er det for lite humor i kunst om dagen?
– Ja, det er mye dritkjedelig samtidskunst og den moderne kunsten har et problem med at den ikke kommuniserer visuelt med folk. Jeg har lyst til bruke humor for å komme i kontakt med publikum og si: "HEI! Se på dette!". Kunsten kan godt ta for seg død og alvorlige temaer, så lenge den kommuniserer. Og da er humor en fin døråpner.
En 6 meter lang plast-rakett formet som et tre... Du skildrer mye natur i kunsten din, men nesten aldri med særlig naturlige materialer. Det går mest i plast, stål og sånt... Hvorfor det?
– Det handler vel først og fremst om min egen identitet og forhold til naturen. Det er et stort sprang mellom ideal og virkelighet, for å si det sånn. Jeg lever jo et urbant liv og det jeg liker er ting jeg vokste opp med på 70-tallet, som for eksempel Playmo. Jeg prøver heller å fremheve distansen mellom naturen og de materialene vi omgir oss mest med i hverdagen og det er jo plast, stål, betong osv. Jeg liker jo egentlig å være ute i naturen, men kanskje mest ideén om det, he he... Du vet, i Danmark skal liksom alle gå på museér på søndager, mens i Norge flyr alle til skogs.
Antar at det er første gang du stiller ut på en rockefestival?
– Det er uten tvil første gang på festival og jeg synes det er morsomt og helt genialt i forhold til det å treffe et publikum. Det går jo litt tilbake til det med humoren i kunsten. At jeg vil være visuell og stille ut der folk er – ikke lage eksklusiv kunst.
Hvordan er forholdet ditt til musikk?
– Jeg bruker musikk aktivt hele tiden når jeg jobber i atelieet, og er det en artist jeg alltid vender tilbake til så er det nok Beck. Jeg føler mange likhetstrekk med ham og har på en måte vokst opp sammen med musikken hans. Jeg angrer bittert på at jeg ikke fikk sett ham på Hove...
Noe på programmet i år som frister da?
– Har ikke helt oversikten over hvem som spiller når, men jeg skal i hvertfall få med meg Japandroids. Garasje noise, det liker jeg!
|
|
|
|
|